Nepal blogg – Tall, Tall

Mens han hjelper til å distribuere mat til nepalske familier, Islamic Relief sin Fadi Itani får vite at selv om antallet av de rammede kan være skremmende, så er folk inspirerende.

Tall,tall,tall. Når ble mennesker og deres lidelser bare tall på nyheter? Dette er hva jeg ser og hører: Totalt er 39 distrikter rammet. Nesten 5000 skoler har gått tapt. 20 sykehus har blitt skadet eller ødelagt; hvor at 17 av disse fremdelser er i drift. 40 % av Nepals befolkning er barn, og 1,7 millioner barn er anslått til å være i akutt behov. Totalt 67 800 000 USD verd midler er mottatt.

Antall offentlige bygninger ødelagt er 142 388. I tillegg er 155 890 bygninger skadde. Og selv nå når vi snakker om dette så fremstiller vi det som kun murstein og mørtel, men mange av disse bygninger var boliger, og uansett hvor små og beskjedne de en gang var, så var de hjem som huste drømmer, håp, ambisjoner og minner.

Hver dag, så øker dødstallene: 7040 dødsfall har hittil blitt registrert. Minst 14 357 mennesker har blitt skadet. Åtte millioner mennesker er berørt.

Ingen vil benekte at dette er forstyrrende tall, men vi er i fare for å redusere liv og lidelser til ansiktløse tall. Søstre, mødre, døtre, brødre, fedre, sønner; de som har dødd, de som er skader; de var alt for folk som elsket dem.

De virkelige konsekvensene av jordskjelvet

Solen stod opp klokka 05:20. Familier våknet, snakket med hverandre, smakket om dagene fremover, lo smilte. Dagen begynte som alle andre dager. Til solen gikk ned så mistet de sine hjem, familier og alle veier som en gang dannet et lokalsamfunn. Ingenting av det eksisterte lengere. De fleste fikk ikke til å si adjø.

Under nåværende omstentighet skulle en forvente å se at statsborgere forlot landet sitt, men jeg har sett det motsatte. Utrolig mange mennesker er tilbake i Nepal for å sjekke hva som har skjedd med sine kjære, og til å hjelpe med der de kan. Internasjonale hjelpearbeodere og søk-og redningsteam har amkommet fra hele verden. Jeg har møtt folk fra Kina, Japan, India, Pakistan, Korea, Tyrkia, USA, Storbritania og andre. De som bor i Nepal, de som er mest berørte, er de som er ledende i arbeidet med å hjelpe.

Jeg dro i dag til Chhochen, i Lalitpur distriktet i Kathmandau dalen. Jeg møtte Ratenlal (48) , hans far Asamero (68), kona Sarsavata (41) og hans to barn Kritisja (8) og Asharam (7). Alt de eide har de tapt, og alle deres drømmer virket fanget under ruinene. Det var utolig trist, og jeg følte meg helt maktesløs, men jeg trøstet meg selv vitende at vi jobbet hardt med å få inn mer støtte for folket i Nepal.

Familien var blant de mange menneskene jeg så som prøvde å fjerne steiner og rydde i ruinene for å nå sine hjem med sine bare hender. Enkeltpersoner, hvor at mange av dem har mistet nære og eiendel gjør fortsatt hva de kan for å gjenoppbygge sine liv og for å lette byrden for sine naboer. De inspiererer ære og modighet.

«Sannelig, etter hver motgang er det lettelse» (94:6)

Jeg tenker på dette verset mens jeg går ut med andre fra Islamic Relief til å tilby mat til folk, for å snakke med dem, lytte – virkelig lytte – mens de tømmer seg – og for å observere virkeligheten i de som er stille.

Jeg er kanskje bare enda et nummer. En enkel siffer. Men jeg er fast bestemt på å se mindre ansiktsløse tall på oversikten i et avis artikkel og heller forsterke mer hvert enkelt historie jeg er beæret i å ha blitt fortalt.

Vis din menneskehet.