Nepal – Et sted av luksus, er nå i støv og ruiner

Fadi Itani, er på bakken i Nepal etter jordskjelvet, og tar seg tid til å besøke de kulturele og historiske stedene som har gått tapt, og snakker med folk som bodde i et sted av komfort som nå er en haug av støv og ruiner.

«Allah vil vise veien når det ikke er noe utvei»

I vanskelige tider, vender folk seg til sin tro for støtte og trøst. Forskningen utført i USA på 1800 tallet viser en økning i kirkebesøk etter en jordskjelv *, den samme trenden ble nevnt i Christchurch, New Zeland, etter 2011 jordskjelvet **, mens en artikkel publisert i 2008 viser 53 prosent av srilankere som ble berørt av tsunamien i 2004 dro tilbake til sin reliegion for å takle traumaen.

Så hva skjer når det religiøse nettstedet/møtepunktet også er rammet av naturkatastrofen?

I Nepal, noen av kulturelle, historiske og religiøse bygninger er ødelagte. Det å snakke med lokalbefolkningen om templer, er det lett å se hvor sentrale i samfunnslivet disse områdene har vært. Mange snakker om dem som møteplasser, steder hvor de lekte som barn, steder de har besøkt hver dag for å be.

Darbar Square eller Dag Darbar har vært den eldste tempelet i Nepal og er en av World Heritage Site. Men den sine monumenter stod ikke uskadd. Den påførte seg alvorlige skader og er avstemt med tristheten på folkets ansikter. Området som pleide å være travelt med turister og religiøse tilbedere er nå full av redningsarbeidere og lukten av død og støv er uungåelig.

Mange av de lokale ønsket oss velkommen og tok oss i mot når de hørte at vi var fra en muslimsk-basert NGO. To av dem studerte nøye logoene på våre t-skjorter. De fant det merkelig at muslimene skulle komme og hjelpe dem. Men hvorfor skulle vi ikke komme til å hjelpe?

Jeg stoppet for å ta i omgivelsene, en gruppe av jenter dannet en menneskelig kjede for å flytte murstein fra en ødelagt tempel, en stor sprekk splittet det som var en gang en vakker strukur, og jeg lyttet til sangene fra fugler rundt. De tilbyde det de kunne av komfort.

Observasjonen fikk meg til å bli rørt, og jeg ønsket at jeg kunne gjøre enda mer for å hjelpe og ta vare på mine medmennesker.

På turen ned over smugene møtte vi på en ung mann iført en t-skjorte med en kraftig uttalelse på «Allah vil vise vei når det ikke er noe utvei».  Jeg trodde at han var en muslim grunnet t-skjorten men han fortalte meg at han var hindu. Jeg spurte han hvorfor han hadde på seg en sånn t-skjorte, og han sa at han likte meldingen. Hans navn var Imesh og han var bare 23 år. Han fortalte at han hadde mistet sine foreldre for tre år siden og bodde nå sammen med sine eldre søstre.

«Jeg ble veldig redd da jordskjelvet rammet,» sa han.

«Jeg kunne ikke finne mine søstre på mange timer. Og jeg trodde at de var under ruinene av huset vårt. Men jeg fant dem utenfor parken.»

Folk i Nepal ønsker ikke bare mat og husly, de trenger moralsk og åndelig støtte for å overvinne denne katastroden.

I tider som dette, trenger vi å komme sammen for å hjelpe og støtte hverandre uansett tro, nasjonalitet og etnisk opprinnelse.

Finn ut mer om Islamic Relief sitt svar på Nepal jordskjelvet.