Gaza og Islamic Relief respons- Islamic Relief Norge

1. Hva er situasjonen i Gaza nå?

Over åtte måneder med nådeløse israelske angrep og hindring av humanitær hjelp har forårsaket en nesten ufattelig humanitær katastrofe i Gaza.

Internasjonale lover blir ignorert, og verdens ledere har unnlatt – eller nektet – å gripe inn for å stanse massakren, der sivile blir drept raskere enn i noen annen konflikt i dette århundret. Flere barn er blitt drept i løpet av noen få måneder i Gaza enn i løpet av de siste fire årene av alle globale kriger til sammen. Nesten 1 av 20 mennesker i Gaza er nå såret eller drept. Vi er vitne til kollektiv avstraffelse av palestinere.

Israel bruker sult som et krigsvåpen, og blokkerer nødhjelp mens barn og eldre dør av sult. Nettverket for tidlig varsling av hungersnød (FEWSNET) sier at det er «mulig, om ikke sannsynlig» at hungersnøden allerede har begynt i deler av Gaza, med minst 1,1 millioner mennesker som nå befinner seg på et katastrofalt nivå av matusikkerhet – det høyeste nivået som er mulig. Underernæringen øker i hele Gaza fra nord til sør. 85 % av barna går nå hele dager uten mat, og mange tvinges til å spise gress eller løv for å overleve. Hundrevis av mennesker har blitt skutt mens de står i kø for å få hjelp til sine utsultede barn.

Det finnes ingen trygge steder for sivile. Minst 1,7 millioner mennesker (80 % av befolkningen) er nå på flukt – de fleste av dem har blitt tvunget til å flykte flere ganger. Rundt 1 million mennesker har blitt tvunget til å flytte igjen de siste ukene, etter at Israel beordret folk til å forlate Rafah og deler av nordområdene. Familier har blitt bombet mens de flyktet, og barn har blitt brent levende i teltene sine eller bombet mens de sov i klasserom på skoler. De fleste fordrevne befinner seg nå i ekstremt overfylte tilfluktsrom eller telt, der sykdommer sprer seg raskt fordi hundrevis av mennesker deler på ett enkelt toalett.

Gaza ligger i ruiner, og over 60 % av hjemmene, 88 % av skolebygningene og 60 % av vann- og avløpsanleggene er nå skadet eller ødelagt. Helseinstitusjoner fortsetter å bli bombardert og beleiret, og 155 helsefasiliteter er skadet. Mer enn 60 % av sykehusene er helt stengt, mens resten kjemper en daglig kamp for å holde seg delvis i drift og få tak i drivstoff og forsyninger.

Til tross for den forferdelige situasjonen blokkerer Israel humanitær hjelp og angriper hjelpearbeidere. Gaza har blitt det vanskeligste og farligste stedet i verden å levere nødhjelp. Mengden humanitær hjelp som ble sluppet inn i Gaza i mai, var den laveste siden november og 67 % lavere enn i april. Nødhjelpslastebiler er bare noen kilometer unna sultende barn, men hindres i å nå frem.

Denne humanitære katastrofen blir verre for hver dag som går. For å få slutt på lidelsene trenger vi en umiddelbar og permanent våpenhvile og en slutt på den israelske blokaden, slik at tilstrekkelig hjelp kan nå frem til mennesker i nød.

2. Hvor mange mennesker har blitt drept?

Dødstallene i Gaza fortsetter å stige hver dag. Mer enn 36 000 mennesker er rapportert drept, deriblant tusenvis av barn, og over 83 000 mennesker er rapportert skadet. Mer enn 5 % av Gazas befolkning er nå drept eller såret, men dødstallene er sannsynligvis enda høyere, ettersom over 10 000 mennesker fortsatt er savnet og ikke er gjort rede for, og likene fortsatt ligger under ruinene.

Med mindre det inngås en våpenhvile og humanitær tilgang, kan dødstallene som følge av sult og sykdom i løpet av de kommende månedene komme til å overstige antallet som er drept av volden.

De fleste drepte og skadde er sivile – barn, studenter, leger, lærere, bønder, butikkeiere, journalister og mange flere. Minst 270 hjelpearbeidere, 493 helsearbeidere, 334 skoleansatte og 147 journalister er blant de døde. Mange av de skadde har mistet lemmer eller pådratt seg andre skader som vil påvirke dem resten av livet. Tusenvis av barn er blitt foreldreløse.

I Israel ble rundt 1 200 mennesker drept i angrepene 7. oktober, deriblant rundt 800 sivile og minst 33 barn. Mer enn 5400 mennesker ble såret, og minst 239 personer ble tatt som gisler i Gaza – og rundt 125 av gislene skal fortsatt befinne seg i Gaza.

Alle disse tallene er publisert av FN, basert på rapporter fra det palestinske helsedepartementet og den israelske regjeringen.

3. Hva er den siste situasjonen i Rafah og for mennesker på flukt?

Siden oktober har Israel beordret mange sivile til å dra til Rafah, den sørligste delen av Gaza, langs grensen til Egypt. Rafah har siden blitt et av de mest overfylte stedene i verden med opptil 1,5 millioner mennesker som har søkt tilflukt der – de fleste under desperate forhold i telt.

I begynnelsen av mai gikk Israel til militært angrep på Rafah og utstedte «evakueringsordre» med krav om at folk måtte forlate området. Rundt 1 million mennesker har siden da forlatt Rafah – Islamic Relief ansatte og partnere rapporterer om ekstremt sårbare mennesker som er tvunget til å gå milevis for å finne ly, inkludert underernærte spedbarn, eldre mennesker, gravide kvinner, skadde og syke pasienter og mennesker med alvorlige funksjonshemninger og i rullestol. Tunge bombeangrep og kamper har fortsatt daglig i Rafah, og mange sivile har blitt drept.

Å oppfordre folk til å forlate området fritar ikke Israel fra sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett til å avstå fra å skade sivile som ikke kan eller velger å ikke forlate området.

De fleste som har forlatt Rafah, har nå ankommet sentrale deler av Gaza, som Khan Younis, Deir al Balah og al Mawasi, hvor de søker ly under forferdelige forhold. Flere familier deler ett telt fordi det ikke finnes flere telt å dele ut, mens andre sover under åpen himmel eller i bombeskadde bygninger som når som helst kan kollapse. Det finnes lite vann og sanitære forhold, og bekker med rå kloakk renner tett inntil teltene, noe som øker risikoen for sykdom – særlig i sommervarmen. I Khan Younis finnes det ingen fungerende kloakkpumpestasjoner i det hele tatt, så de fordrevne familiene må bygge sine egne provisoriske latriner.

«Evakuering» betyr å dra til et trygt sted, men det finnes ikke noe trygt sted for sivile i Gaza. Israel har beskrevet områder som al-Mawasi som «trygge soner» eller «humanitære soner», men disse områdene er fortsatt ikke trygge, og det er kritisk mangel på humanitær hjelp. Familier som har søkt tilflukt i telt eller skoleklasserom, har blitt bombet, og barn har blitt brent levende i teltene sine.

Det israelske angrepet på Rafah har også ført til ytterligere forstyrrelser i nødhjelpsforsyningen, ettersom grenseovergangen i Rafah har vært stengt i mesteparten av mai, og de kraftige bombingene og kampene har også begrenset tilgangen til grenseovergangen Kerem Shalom. Det har også hindret minst 700 kritisk syke pasienter i å forlate Gaza via Rafah for å få livsnødvendig medisinsk behandling.

4. Hvilken bistand gir Islamic Relief i Gaza? Hvor? Hvor mye har dere brukt?

Til tross for den ekstremt vanskelige og farlige situasjonen jobber Islamic Relief team i Gaza tett sammen med lokale og internasjonale partner organisasjoner for å levere livsviktig hjelp til mennesker i nød. De fleste av våre egne ansatte og partnere har selv vært fordrevet flere ganger og har mistet slektninger og kjære, men de jobber fortsatt utrettelig.

Siden krisen eskalerte i oktober, har vi brukt mer enn 256 359 400kr i bistand. Vi deler ut hjelp hver eneste dag, og aktivitetene våre omfatter blant annet

– Vi hjelper familier med å skaffe mat. Vi har tilberedt og distribuert mer enn 19 millioner varme måltider til familier på flukt – de fleste av dem har verken mat, kjøkkenutstyr eller gass til å lage sin egen mat. For mange av disse familiene er dette det eneste måltidet de får å spise hver dag. Vi har også delt ut tusenvis av matpakker, matkuponger og grønnsakspakker til over 215 000 husholdninger.
– Ernæringsmessig støtte. Vi har gitt ernæringstilskudd til over 35 000 mennesker, inkludert små barn, gravide og ammende kvinner.
– Psykososial støtte. Vi har arrangert spill, underholdning og morsomme aktiviteter for over 75 000 barn på flukt som har opplevd utrolig traumatiske hendelser. Disse aktivitetene gir et sjeldent øyeblikk av moro og normalitet.
– Hygiene- og Dignity pack. Vi har delt ut sett med såpe, tannbørster, tannkrem og menstruasjons hygieneartikler til over 60 000 familier.
– Annen livsnødvendig hjelp. Vi har delt ut ting som tepper og madrasser til over 34 000 fordrevne familier.
– Vann, sanitærforhold og hygiene (WASH). Vi har sørget for sanitæranlegg til 60 000 mennesker, og vi forsyner for tiden rundt 80 000 mennesker med vann hver dag.
– Helsetjenester. Vi støtter for tiden en helseinstitusjon slik at den kan holde åpent, ved å betale lønnen til medisinske personalet. Anlegget betjener mer enn 5000 mennesker. Helt i begynnelsen av opptrappingen distribuerte vi også medisinsk utstyr for å støtte flere sykehus og helseinstitusjoner over hele Gaza i behandlingen av sårede sivile.
– Sponsing av foreldreløse barn. Vi har utvidet vårt program for foreldreløse barn, og vi sponser og overfører nå penger til 11 776 barn i Gaza, for å hjelpe dem med å kjøpe forsyninger eller finne husly i denne kritiske tiden.

Akkurat nå deler vi hovedsakelig ut varme måltider, kosttilskudd og vann.

Vi responderer over hele Gaza, etter hvert som situasjonen og tilgangen utvikler seg – akkurat nå fortsetter vi å gjøre noen utdelinger i vestlige Rafah, men de fleste av utdelingene våre er for tiden i Middle-Area, Khan Younis og Deir al Balah, samt nord i Gaza og Gaza by. Omfanget av og hvor vi arbeider avhenger av sikkerhetssituasjonen og hvor mye nødhjelp og kommersielle forsyninger som får komme inn i Gaza.

5. Hvorfor er det så vanskelig å få nødhjelp inn i Gaza? Hva er status ved grenseovergangene?

Israel hindrer tilstrekkelig hjelp fra å nå frem til befolkningen i Gaza gjennom sin pågående bombing og blokade. Mengden nødhjelp som har blitt sluppet inn siden oktober, har bare vært en liten dråpe i havet sammenlignet med de enorme behovene.

Gaza har i 17 år vært under israelsk blokade, som begrenser bevegelsen av varer og mennesker inn og ut av Gaza gjennom strengt kontrollerte grenseoverganger, og som avskjærer Gaza fra resten av det okkuperte palestinske territoriet, og resten av verden. Den 7. oktober strammet Israel til blokaden ytterligere og erklærte en «total beleiring» som stengte alle grenseoverganger og avskar Gaza fra mat, medisiner, drivstoff og andre forsyninger. Siden den gang har Israel delvis gjenåpnet grenseovergangene for noen begrensede forsyninger – først Rafah-overgangen, på Gazas sørlige grense mot Egypt, i slutten av oktober; deretter Kerem Shalom-overgangen (også kjent som Karem Abu Salem) mot Sør-Israel i desember; deretter fulgte Gate 96, Erez (også kjent som Beit Hanoun) og nå sist Erez West-overgangen, alle nord i Gaza. Alle disse overgangene er imidlertid svært ustabile, er ofte stengt og har sluppet svært lite gjennom.

I april var det en liten økning i mengden hjelp som kom inn, men i mai falt mengden hjelp som kom inn med 67 % sammenlignet med april, og var den laveste månedlige summen siden november – bare 58 lastebiler med hjelp kom inn hver dag. Det har vært en økning i antallet kommersielle lastebiler som kommer inn i Gaza i løpet av mai – Israel hevder at det kommer opptil 300 lastebiler om dagen – noe som er velkomment, men det må være i tillegg til humanitær hjelp, ikke i stedet for. Dette har bidratt til å fylle opp noen markeder, men prisene er høye og utenfor rekkevidde for mange mennesker.

Rafah-overgangen har vært stengt for både nødhjelp og kommersielle lastebiler i mesteparten av mai, det samme har Gate 96 og Erez. Kerem Shalom er fortsatt åpen for kommersielle lastebiler, men lite nødhjelp har klart å komme gjennom, og den militære offensiven i Rafah gjør den farlig og vanskelig tilgjengelig.
Erez West er også fortsatt åpen – kun for humanitær hjelp – men også her er det bare små mengder som slipper gjennom, og området rundt har blitt underlagt en ny israelsk «evakueringsordre». Den nye havnen åpnet offisielt i mai, men har så langt levert svært lite og måtte stenge igjen da flytebryggen ble skadet og gikk i stykker under kraftige stormer på havet.

Israel overvåker og kontrollerer all nødhjelp og andre forsyninger som kommer inn i Gaza via disse overgangene. Overgangene er bare åpne i et begrenset antall timer, og hjelpen blir kontrollert flere ganger, og noen ganger blir den fjernet fordi den har «dobbelt bruk», det vil si varer som er ment for sivile, men som Israel hevder potensielt også kan brukes til militære formål. Dette kan vilkårlig anvendes på nesten hva som helst – det finnes rapporter om at kreftmedisin, bedøvelsesmidler, vannfiltre, solcellepaneler, kirurgiske sakser, soveposer med glidelås og til og med kjernefrukt og oliven er blitt fjernet fra lastebiler og nektet innreise.

Selv når hjelpen kommer inn i Gaza, nekter det israelske militæret ofte adgang til mange områder. I mai ble mer enn halvparten (57 %) av de FN-ledede hjelpeoppdragene til det nordlige Gaza, der behovene er størst, og nesten halvparten (48 %) av oppdragene til de avgrensede områdene i det sørlige Gaza nektet, hindret eller måtte avlyses.

Det er også ekstremt farlig og vanskelig å levere nødhjelp midt i pågående angrep og bombing, sterkt ødelagte veier og ueksploderte eksplosiver. I løpet av de siste månedene har hundrevis av sivile blitt skutt mens de har forsøkt å hente mat fra lastebiler.

6. Hvordan får Islamic Relief hjelp inn i Gaza? Er det dere selv som bringer den inn?

Situasjonen er ekstremt flytende og endrer seg regelmessig. Noen dager er noen ruter åpne, og så er de plutselig stengt igjen. Det må være konsekvent tilgang for humanitær hjelp.

Vi utforsker og revurderer hele tiden måter å få hjelp inn i Gaza på, og vi har klart å få hjelp inn – men det er ikke på langt nær så mye som vi skulle ønske, eller som det er behov for.

De siste månedene har mesteparten av maten vi har distribuert, kommet inn i Gaza via FN-lastebiler som FN-partnere bringer inn gjennom Rafah- og Kerem Shalom/Karem Abu Salem-overgangene.
I mai har imidlertid svært få FN-lastebiler fått slippe gjennom, og angrepet på Rafah har gjort sikkerheten rundt grenseovergangen ekstremt prekær.

For øyeblikket kommer det flere kommersielle lastebiler inn i Gaza, så vi samarbeider for tiden med kommersielle leverandører for å få matforsyninger inn gjennom Kerem Shalom.

De siste månedene har vi også brakt inn en liten mengde nødhjelp, som tepper og matpakker, gjennom Rafah-overgangen – men nå er Rafah-overgangen fortsatt stengt.

Noen av prosjektene våre, som fritidsaktiviteter for barn, trenger ikke å få inn forsyninger. For noen prosjekter kjøper vi fra det lokale markedet, men dette avhenger av tilgjengelighet og kan ikke erstatte at flere forsyninger slippes inn i Gaza.

Til syvende og sist er det bare en våpenhvile og en slutt på Israels blokade som kan sikre at nok hjelp kommer inn.

7. Hva tenker dere om at det kommer inn mer kommersielle forsyninger enn FN-hjelp? Er det bra eller dårlig?

Kommersielle forsyninger er svært viktige og bidrar til å støtte de daglige matutdelingene som hjelper titusenvis av husholdninger i Gaza. Men kommersielle lastebiler må være på lik linje med nødhjelpslastebiler, ikke i stedet for. Mens antallet kommersielle lastebiler som kommer inn i Gaza har økt, har antallet lastebiler med nødhjelp gått drastisk ned, med 67 prosent. Kommersielle forsyninger er avgjørende for å fylle opp markedene, men mange mennesker har ikke råd til å kjøpe dem, ettersom prisene er utenfor rekkevidde for mange. Med hungersnød i deler av Gaza må Israel tillate en økning i antallet lastebiler med humanitær hjelp parallelt med en fortsatt økning i kommersielle leveranser.

8. Hva er Islamic Reliefs partnerskap med WFP?

Vårt største partnerskap er med FNs Verdens matvareprogram (WFP), og vi er nå deres største NGO-partner i Gaza. Siden partnerskapet startet tidlig i 2024 har vi så langt tilberedt og distribuert over 14 millioner* varme måltider.

Sammen lager vi daglig retter til familier som nå bor i overfylte tilfluktsrom, med risiko for underernæring og sykdom. De fleste har ikke tilgang til kokeutstyr eller gass, så det er mest effektivt å tilby tilberedte måltider. For mange av disse familiene er dette det eneste måltidet de får spise hver dag.

Gjennom WFP-samarbeidet har vi også gitt over 35 000 sårbare mennesker, inkludert små barn, gravide og ammende kvinner, et lipidbasert ernæringstilskudd (LNS). LNS er en relativt ny utvikling som gir konsentrerte doser av energi, protein, mikronæringsstoffer og essensielle fettsyrer, og er utviklet for å avhjelpe underernæring før den blir livstruende.

Sammen har vi også delt ut spiseklare matesker til over 54 000 husholdninger, og vi fortsetter å undersøke hvordan vi kan utvide dette partnerskapet ytterligere.

(*Islamic Relief lager også varme måltider gjennom andre prosjekter, så den samlede summen er høyere)

9. Gjennomfører Islamic Relief qurbani i Gaza i år?

Vi gjennomfører qurbani i Gaza i år, men på grunn av den nåværende situasjonen og restriksjonene vil det være litt annerledes enn tidligere år. Dyrene vil bli innkjøpt og slaktet i Egypt, og deretter umiddelbart frosset ned og transportert til Gaza i kjølebiler via kommersielle leverandører som for tiden har regelmessig tilgang. Vi forventer at kjøttet vil nå Gaza innen 4-8 dager etter slakting.

10. Hva krever Islamic Relief?

Islamic Relief krever at massakren opphører, at det inngås en umiddelbar og permanent våpenhvile, og at folkeretten overholdes. Vi ber om at den israelske blokaden opphører, slik at humanitær hjelp, handelsvarer og kritiske forsyninger som drivstoff kan komme inn i Gaza i tilstrekkelig mengde. I henhold til folkeretten har partene i en konflikt plikt til å beskytte sivile mot skade, beskytte sivil infrastruktur og sørge for at sivile får tilgang til livsnødvendigheter som vann, mat, helsetjenester og strøm. I Gaza er det tydelig at denne plikten ikke oppfylles – den blir faktisk fullstendig ignorert og krenket ustraffet.

Det finnes ingen unnskyldninger for denne massakren, som fortsetter for øynene på hele verden. Mange internasjonale regjeringer og verdensledere er medskyldige i lidelsene ved gjentatte ganger å unnlate- eller nekter – å gripe inn for å stoppe den. Vi vil at internasjonale regjeringer skal:

– Krever en umiddelbar og permanent våpenhvile for å beskytte sivile liv og gjøre det mulig for mer hjelp å nå frem til mennesker i nød.
– Kreve at Israel avslutter blokaden av Gaza og sørger for trygg, uhindret humanitær tilgang. Israel må tillate innførsel av mat, drivstoff, medisiner og andre nødvendighetsartikler til Gaza, i en mengde som står i forhold til krisens enorme omfang. Israel må åpne alle grenseoverganger og utvide kapasiteten og åpningstidene. De må gjenopprette strøm- og vannforsyningen, og handelsvarer må inn for å fylle opp Gazas utarmede markeder.
– Krev at sivile blir beskyttet mot skade. Det må bli slutt på vilkårlig og uforholdsmessig maktbruk, særlig i tett befolkede sivile områder. Infrastruktur som sykehus og skoler må alltid beskyttes.
– Øke bistanden til Gaza for å dekke de akutte humanitære behovene. Regjeringene bør sørge for at den FN-ledede humanitære appellen blir finansiert, og de regjeringene som fortsetter å kutte i støtten til UNRWA, bør umiddelbart gjeninnføre den.
– Sørge for at de midlertidige tiltakene fra Den internasjonale domstolen (ICJ) blir overholdt.
– Ha en helhetlig tilnærming til de okkuperte palestinske områdene. Gaza må ikke behandles isolert fra Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og internasjonale myndigheters politikk må ikke utilsiktet støtte Israels politikk for å skille dem fra hverandre. Regjeringene må også vie større oppmerksomhet til den forverrede situasjonen på Vestbredden.

I erkjennelsen av den katastrofale situasjonen må internasjonale regjeringer og organer bruke alle politiske, diplomatiske og økonomiske virkemidler de har til rådighet. For eksempel ved å
– Umiddelbart stanse våpenlisenser og eksport til Israels regjering. Våpen som selges til Israel, kan potensielt bli brukt til å begå alvorlige brudd på folkeretten. Regjeringer som leverer våpen, er potensielt medskyldige i disse bruddene.
– Lovfeste forbud mot handel med israelske bosetninger på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, og forbud mot produksjon av bosetningsprodukter.
– Gjennomgå menneskerettighetsforpliktelsene i alle politiske avtaler, for eksempel assosieringsavtalen mellom EU og Israel, og iverksette tiltak for å suspendere slike avtaler på grunnlag av brudd.

11. Hva kan folk gjøre for å hjelpe?

For mange mennesker i Gaza er hjelpen som kommer inn, deres eneste livline, og måltidene vi gir dem, er den eneste maten de spiser den dagen. Islamic Relief-kontorer rundt om i verden har lansert nødhjelpsappeller for å hjelpe oss med å gi livreddende hjelp – disse donasjonene har en enorm innvirkning og vil hjelpe oss med å fortsette å gi livsviktig hjelp i Gaza. Vi oppfordrer alle som kan, til å donere til appellene våre.

Men humanitær hjelp alene er ikke nok, og folk i Gaza har et presserende behov for politisk handling for å stoppe massakren. Mange av Islamic Reliefs kontorer driver også kampanjer for å presse regjeringer og politiske beslutningstakere til å handle.

12. Hva er status for programmet for foreldreløse barn? Kan jeg fortsatt donere til det? Er de foreldreløse barna trygge? Hvordan får de pengene?

Vårt langsiktige fadderprogram for foreldreløse barn gir kontantoverføringer som bidrar til å gi foreldreløse barn og unge* mat, husly, utdanning, helsetjenester og andre nødvendigheter.

Fadderprogrammet vårt i Gaza og på Vestbredden er fortsatt aktivt, og vi har nylig utvidet det for å nå ut til tusenvis av flere foreldreløse barn. Vi sponser nå 11 776 foreldreløse barn i Gaza.

Vi er dypt fortvilet over at minst 117 barn og unge som har mottatt støtte fra Islamic Relief, har blitt drept i Gaza siden oktober 2023, i tillegg til minst 72 av deres foresatte. Det yngste foreldreløse barnet som ble drept, var bare fem år gammelt. Mange har tidligere mistet foreldrene sine og har nå mistet den siste vergen de har igjen. Med tanke på den pågående krisen forventer vi at dette tallet sannsynligvis vil øke.

Ettersom behovet for fadderskap for foreldreløse barn har økt massivt, ønsker vi nye donasjoner til dette velkommen. Vi fortsetter å overføre midler til foresatte og foreldreløse barn i Gaza ved hjelp av betalingssystemet til FNs World Food Programme, som mottakerne kan ta ut fra ulike utsalgssteder ved hjelp av minibankkort.

*Vi begynner å sponse foreldreløse barn under 18 år, men vi fortsetter å sponse dem etter fylte 18 år så lenge de er under utdanning.

13. Er Islamic Reliefs ansatte trygge for tiden?

Dette er den dødeligste volden mot humanitære arbeidere som verden har sett på mange år, med minst 270 hjelpearbeidere drept så langt, i tillegg til minst 493 helsearbeidere.

Ingen er virkelig trygge i Gaza akkurat nå. Men vi er lettet over at ingen av Islamic Reliefs ansatte så langt har blitt skadet eller drept – selv om flere av våre ansatte har fått familiemedlemmer drept i bombardementene. Islamic Reliefs kontor i Gaza by ble sterkt skadet av bombeangrep, og bomber har falt i nærheten mens våre ansatte har hjulpet sivile med nødhjelp. I likhet med de fleste mennesker i Gaza har de fleste av våre ansatte selv måttet flykte fra hjemmene sine, og de forsøker å holde seg selv og familiene sine trygge samtidig som de leverer livreddende hjelp.

Vi gjør alt vi kan for å støtte dem i denne tiden. Men når det bombes tungt og vilkårlig i befolkede nabolag, er det umulig å garantere noens sikkerhet.

14. Hva synes dere om den siste kjennelsen fra ICJ?

Vi ønsker den siste kjennelsen (24. mai) fra Den internasjonale domstolen (ICJ) velkommen, som pålegger Israel å umiddelbart stanse angrepet i Rafah og sørge for at tilstrekkelig nødhjelp kan komme uhindret inn i Gaza.

Men ord betyr lite hvis de ikke blir satt ut i livet. ICJs kjennelser er juridisk bindende, men de siste kjennelsene om Gaza har blitt ignorert uten at det har fått konsekvenser. I januar beordret ICJ Israel til å stanse drapene på palestinere i Gaza, muliggjøre økt humanitær bistand og iverksette alle tiltak for å forhindre handlinger som kan anses som folkemord i henhold til Folkemordskonvensjonen av 1948. Likevel har tusenvis av mennesker blitt drept siden den gang, mengden nødhjelp som kan komme inn har blitt ytterligere redusert, og Gaza har beveget seg nærmere hungersnød og massesult.

Vi oppfordrer verdens ledere til å bruke all sin innflytelse for å sikre at ICJs avgjørelser blir fullt ut implementert uten ytterligere forsinkelser.

15. Hva synes dere om de nye arrestordrene fra ICC?

Som humanitær organisasjon kommenterer ikke Islamic Relief konkrete saker ved ICC. Men i prinsippet støtter vi ansvarliggjøring for angrep på sivile og humanitær bistand.

16. Hva synes dere om de nye initiativene for å få inn nødhjelp, som havnen og flyslippene?

Disse initiativene vil komme til kort med mindre det blir en umiddelbar våpenhvile og en slutt på Israels blokade, og de kan ikke erstatte landveiene – som allerede finnes og som kan bringe hjelpen inn mye mer effektivt og i mye større mengder.

Det er viktig at vi får mer hjelp inn i Gaza, men slike initiativer er en kostbar distraksjon, og internasjonale regjeringer bør fokusere på å presse Israel til å åpne landovergangene.

Luftbåren nødhjelp er vanligvis bare en siste utvei, siden det er den minst effektive metoden. Vi har sett i Gaza at det til og med kan være dødelig, med mennesker som har blitt drept av matkasser som har falt ned, og mennesker som har druknet mens de har forsøkt å hente opp matpakker som har havnet i havet. Andre nødhjelpsforsyninger har falt ned i ekstremt farlige områder med voldsomme kamper, noe som setter folk i fare når de prøver å samle dem inn.

Når humanitære organisasjoner distribuerer nødhjelp på bakken, sørger vi for at hjelpen når frem til de mest sårbare gruppene – som eldre mennesker, funksjonshemmede og foreldreløse barn. Vi kan også sørge for at kvinner blir prioritert. Men når hjelpen slippes ned fra luften, er det mye vanskeligere å styre og kontrollere hvor den tar veien og hvem som får den. Det er ofte de sterkeste og friskeste mennene som når frem først. Det er også en svært kostbar måte å levere relativt små mengder på – et flyslipp gir vanligvis bare en brøkdel av den hjelpen som kan leveres av en lastebilkonvoi.

Sjøveien byr også på mange utfordringer. Det har tatt nesten tre måneder å få åpnet den flytende havnen, og i løpet av få dager brøt den sammen og måtte stenges igjen. Selv om den noen gang skulle nå sin maksimale kapasitet på 150 lastebiler om dagen, er dette fortsatt bare en liten del av det som kan komme inn over land.

Selv om hjelpen kommer til Gaza via sjøveien, må den fortsatt leveres med lastebiler på land. Uten våpenhvile er disse landrutene fortsatt ekstremt farlige og sterkt begrensede – de fleste FN-ledede oppdrag til nordlige Gaza og deler av sørlige deler av Gaza blir fortsatt rutinemessig avvist eller hindret av det israelske militæret.

17. Har ikke FN innrømmet at dødstallet er feil og nedjustert det betydelig til et lavere tall?

Nei, dette har blitt feilrapportert i stor grad. Det lavere tallet på 24 686 som FN rapporterte i mai, refererer kun til lik som har blitt identifisert. Det er fortsatt mange tusen flere lik som ennå ikke er formelt identifisert. FN fortsetter å rapportere om et samlet dødstall på mer enn 36 000.

18. Er det hungersnød i Gaza?

Nettverket for tidlig varsling av hungersnød (Fewsnet) sier at det er «mulig, om ikke sannsynlig» at hungersnød allerede har begynt i deler av Gaza. Men formelle hungersnødserklæringer kommer nesten alltid for sent, og vi vet at barn og eldre allerede sulter. Gaza er nå rammet av verdens verste sultkrise, og mange flere vil dø om det ikke blir våpenhvile og slutt på beleiringen.

Dette er en fullstendig menneskeskapt krise forårsaket av Israels pågående angrep og blokade, og verdensledernes skammelige unnlatelse av å handle. Palestinerne ikke bare sulter; de blir sultet. Å bevisst frata sivile mat og annen hjelp er et brudd på folkeretten.

Den siste rapporten (mars 2024) fra den FN-støttede Integrated Food Security Phase Classification (IPC) viser at 1,1 millioner mennesker – halvparten av befolkningen – står overfor katastrofal sult, den femte og mest alvorlige fasen på IPCs 5-faseskala. IPC-rapporten viser at terskelen for hungersnød er passert i mange deler av det nordlige Gaza. Nesten 1 av 3 spedbarn er nå akutt underernærte, og minst 50 000 barn trenger behandling for underernæring. Et sykehus nord i Gaza rapporterer at de mottar 15 nye tilfeller av underernærte barn hver dag.

De siste vurderingene fra mai viser at situasjonen har forverret seg siden da. 85 prosent av barna går nå hele dager uten å spise. Voksne gir ofte barna sin egen mat, så andelen voksne som går uten mat, er sannsynligvis enda høyere. Mangel på variert kosthold er en viktig årsak til akutt underernæring, og 95 % av alle barn under to år spiser nå bare to eller færre av de åtte definerte matvaregruppene.

I mars var situasjonen i nord mest bekymringsfull, men angrepet på Rafah og restriksjonene på humanitær hjelp i mai har ført til at sulten nå også øker i sør og i det sentrale Gaza.

Små barn, eldre mennesker, gravide kvinner og ammende mødre er mest utsatt. Islamic Reliefs medarbeidere beskriver opprivende scener der de fleste familier nå går hele dager uten å spise noe som helst. Desperate barn har ikke noe annet valg enn å spise løv eller gress for å overleve, og de streifer rundt i gatene som er fulle av steinsprut på jakt etter de matrestene de kan finne.

Det meste av Gazas fruktbare jordbruksland er ødelagt, og nesten all jordbruks-, husdyr- og fiskeproduksjon har stanset opp på grunn av bombingen. 60 % av husdyrene har blitt drept eller måttet slaktes ned før tiden.

De fleste bakeriene stengte tidlig i krisen fordi de enten ble bombet eller gikk tomme for drivstoff, vann og mel. I løpet av de siste par månedene har noen bakerier åpnet igjen og begynt å levere brød, men nå stenger mange igjen fordi de går tom for kokegass på grunn av de begrensede grensepasseringene.

19. Dere har advart om at hungersnød er nært forestående i flere måneder… hvorfor har det ikke skjedd ennå?

Realiteten er at en offisiell erklæring om hungersnød er ekstremt politisk og krever et datanivå som det er vanskelig å få tak i i en aktiv krigssone. Offisielle hungersnødserklæringer er svært sjeldne – i løpet av de siste 13 årene har det bare blitt erklært hungersnød to ganger – og de kommer vanligvis først lenge etter at hungersnøden har begynt. Da hungersnøden i Somalia i 2011 ble offisielt erklært, var for eksempel de fleste av de anslagsvis 260 000 menneskene som ble drept, allerede døde, men dødsfallene ble først rapportert i ettertid.

I deler av Gaza er det nesten helt sikkert at folk nå lever under hungersnød. En liten økning i bistanden og de kommersielle forsyningene som kom inn i Gaza i løpet av april, hjalp hjelpeorganisasjonene med å få mat til mange av de mest sårbare og avverge trusselen om hungersnød. Men i mai ble mengden hjelp som ble sluppet inn redusert med 67 prosent, og Israels angrep på Rafah tvang hundretusener av mennesker på flukt igjen. Nå forverres situasjonen igjen.

20. Hva er en hungersnød?

Hungersnød er en utbredt, ekstrem knapphet på mat som fører til underernæring og sultrelaterte dødsfall.
Klassifiseringen av hungersnød er svært streng, og gjelder bare når et sett med protokoller er oppfylt, noe som inkluderer pålitelige bevis på at
– 1 av 5 husholdninger opplever ekstrem mangel på mat
– 3 av 10 barn er akutt underernærte
– minst 2 av 10 000 mennesker dør hver dag på grunn av sult eller underernæring i samspill med sykdom.

21. Bortsett fra mat, hva er de andre prioriterte behovene nå?

Mat er det største behovet akkurat nå. Men situasjonen i Gaza er en humanitær katastrofe, og det er akutt behov for nesten alt – fra medisinsk utstyr og helseartikler til vann og drivstoff. Den pågående volden og den israelske beleiringen gjør at det er kritisk knapphet på alt dette. Gazas offentlige tjenester var allerede lammet av nesten 17 år med israelsk blokade, og har nå stort sett kollapset.
Helsevesen – sykehusene trenger desperat mer støtte. Bare 14 av Gazas 36 sykehus fungerer bare delvis, og de er fullstendig overveldet av skadde og går tomme for drivstoff, medisinsk utstyr og personale. Leger og akutteam må ta umulige avgjørelser om hvem som overlever og hvem som dør. Leger rapporterer at de utfører operasjoner uten bedøvelse fordi operasjonssalen rister av bomber. De forteller om barn som må amputere lemmer som kunne ha vært reddet hvis de hadde hatt medisinsk utstyr, og om barn med sår infisert av larver på grunn av de dårlige forholdene. Kreftpasienter får ikke medisinene sine, og viktige tjenester som dialyse og CT-skanning er sjelden tilgjengelige. FN og frivillige organisasjoner har opprettet noen feltsykehus, men også disse er overveldet og mangler forsyninger.

– Vann og sanitærforhold – den samlede vannproduksjonen i Gaza er nå på rundt 21 % av nivået før oktober, og de fleste har ikke tilgang til trygt drikkevann. Mye av infrastrukturen i Gaza er bombet og skadet. 60 % av WASH-anleggene som FN har vurdert, er skadet eller ødelagt. Nesten alt vann er ikke trygt å drikke, og avsaltingsanleggene står ofte stille i flere dager på grunn av mangel på drivstoff. Alle de tre vannledningene som kommer fra Israel, er nå i drift igjen – etter å ha vært avstengt i flere måneder
– men to av dem kjører bare med 50 % kapasitet.

– Hygiene – Sykdommer sprer seg raskt på grunn av mangelen på rent vann kombinert med overfylte tilfluktsrom og sammenbrudd i sanitærsystemene. Det er rapportert om mer enn 442 000 tilfeller av diaré (der 1 av 4 tilfeller rammer barn under 5 år) og mer enn 800 000 tilfeller av akutte luftveisinfeksjoner, i tillegg til tusenvis av tilfeller av gulsott, hepatitt A, skabb, hudutslett og andre sykdommer. Det er også stor mangel på andre hygieneartikler, som menstruasjonsartikler til kvinner og jenter. Mer enn en kvart million tonn fast avfall har hopet seg opp i Gaza, noe som øker risikoen for sykdom.

– Drivstoff – Israel kuttet strømforsyningen til Gaza 7. oktober, og det har vært fullstendig strømbrudd siden 11. oktober, da reservedrivstoffet ved Gazas eneste kraftverk tok slutt. Siden da har Gazas sivile befolkning, sykehus, bedrifter og hjelpeorganisasjoner vært avhengige av det begrensede drivstoffet som er tillatt å få inn – og det er langt fra nok. Mangelen på drivstoff tvinger ofte helseinstitusjoner, bakerier, vannpumper og andre fasiliteter til å innstille livsviktige tjenester, noe som fører til et betydelig gap i tjenestetilbudet, mangel på vann og en opphopning av avfall og overløp av kloakk.

22. Mener Islamic Relief at det foregår folkemord/etnisk rensing i Gaza?

Begreper som folkemord og etnisk rensing er komplekse juridiske begreper som best vurderes av juridiske eksperter og menneskerettighetseksperter – og mange av disse har advart om at folkemord og etnisk rensing kan finne sted, eller står i fare for å finne sted. I slutten av mars uttalte for eksempel FNs spesialrapportør for menneskerettigheter at «det er rimelig grunn til å tro at terskelen for å begå folkemord … er nådd». I mai sa medgrunnleggeren av Human Rights Watch og Holocaust-overlevende Aryeh Neier at «Israel driver folkemord på palestinerne i Gaza», med henvisning til den «vedvarende politikken med å hindre humanitær bistand i å komme inn i området». ICJ har også funnet det sannsynlig at Israels handlinger i Gaza kan utgjøre folkemord.

Uavhengig av terminologien ser Islamic Relief som humanitær organisasjon med egne øyne de forferdelige konsekvensene av disse angrepene på sivilbefolkningen i Gaza, som rutinemessig og vilkårlig blir bombet og sultet på mat, vann, medisiner og andre viktige forsyninger. Vi fortsetter å oppfordre verdens ledere til å handle for å stanse massakren.

23. Støtter Islamic Relief en våpenembargo?

Vi mener at stater har et ansvar for ikke å gi våpen eller militær støtte til stater eller væpnede aktører der det er sannsynlig at de vil bli brukt i strid med folkeretten.

Våpen som selges til Israel blir potensielt brukt til å begå alvorlige brudd på folkeretten, og regjeringer som leverer disse våpnene er potensielt medskyldige i disse bruddene. Disse våpnene støtter militære aksjoner som forverrer en stor humanitær katastrofe og truende hungersnød. Vi mener at regjeringene umiddelbart bør stanse våpenlisenser og våpeneksport til Israels regjering.

24. Hvordan er situasjonen for sykehus og helseinstitusjoner?

Gazas sykehus og andre helseinstitusjoner har blitt utsatt for gjentatte og vilkårlige angrep. Hittil har minst 155 helseinstitusjoner og 130 ambulanser blitt skadet, og 493 helsearbeidere har blitt drept. Helsefasilitetene har også blitt tappet for medisiner, drivstoff og andre viktige forsyninger, og over 60 % av sykehusene (22 av 36) og 58 % av primærhelsesentrene (55 av 95) er nå helt stengt. Resten fungerer bare delvis og står overfor kritiske mangler og en daglig kamp for å holde seg i drift.

Ambulanser har blitt bombet når de frakter sårede sivile, og sykehusene har ofte blitt beleiret av det israelske militæret, der ansatte, kritisk syke pasienter, små barn og gravide kvinner er fanget inne uten drivstoff, mat eller vann når bomber slår ned i nærheten.

Disse angrepene på sykehusene i Gaza er forferdelige. Internasjonal lov krever at sykehus og medisinsk personale beskyttes og aldri brukes til militære formål. Det kan aldri være moralsk forsvarlig å angripe sykehus som er fulle av sårede og skremte sivile.

25. Hva er de spesifikke problemene kvinner og jenter står overfor?

Det er rundt 50 000 gravide kvinner i Gaza, og hver dag føder rundt 180 kvinner under ufattelige forhold. Islamic Reliefs medarbeidere i Gaza rapporterer om gravide kvinner som gjennomgår keisersnitt uten bedøvelse eller smertestillende midler, og kvinner som føder i ruinene eller i telt eller biler fordi de ikke kan nå sykehus eller medisinske fasiliteter. Gravide kvinner og nyfødte barn har gjentatte ganger blitt tvunget til å evakuere sykehusene, og hjelpearbeidere rapporterer om en stor økning i antallet for tidlig fødte barn på grunn av det ekstreme stressnivået.

Rundt 18 500 gravide kvinner var blant dem som ble tvunget til å flykte fra Rafah i løpet av de siste ukene, noe som utsatte dem for enda større risiko.

De fleste innbyggerne i Gaza har blitt tvunget fra hjemmene sine og oppholder seg nå i desperat overfylte tilfluktsrom uten rent vann eller sanitære forhold, der kvinner er spesielt utsatt. I noen tilfluktsrom deler hundrevis av menn, kvinner og barn ett enkelt toalett eller en dusj, og kvinner må stå i kø i timevis. Den totale mangelen på privatliv gjør at kvinner utsettes for enda større risiko for trakassering og overgrep, og nylige evalueringer fra frivillige organisasjoner viser en økning i seksuell eller kjønnsbasert vold mot kvinner.

En annen stor utfordring for kvinner og jenter er den kritiske mangelen på hygieneprodukter og menstruasjonshygienemateriell. Noen jenter og kvinner må bruke tøyrester eller ødelagte klær de kan finne, noe som har ført til infeksjoner. Det er sjelden tilgang på bind, og selv når det finnes noen få på lokale markeder, er de uoverkommelig dyre for de fleste kvinner. Siden oktober har Islamic Reliefs team i Gaza delt ut rundt 60 000 hygiene- og verdighetspakker, som blant annet inneholder bind og andre hygieneartikler.

Gravide kvinner og nye mødre er spesielt utsatt for underernæring, og mange slektninger og partnere gir bort sin egen mat til dem – men likevel går de fleste kvinnene i Gaza nå hele dager uten å spise. Mange mødre risikerer dehydrering fordi de ikke får i seg nok vann, noe som gjør det enda vanskeligere for dem å amme.

26. Hvilken innvirkning har volden på folks psykiske helse?

Allerede før den nåværende opptrappingen led folk i Gaza av en mental helsekrise. 17 år med israelsk blokade, som har avskåret Gaza fra resten av det okkuperte palestinske territoriet og resten av verden, har sammen med hyppige opptrappinger av bombardementer gått hardt utover folks mentale helse. Studier har vist at over 68 % av ungdommene i Gaza har utviklet posttraumatisk stresslidelse (PTSD), mens hele 95 % sliter med alvorlig angst. Mange mennesker i Gaza har vært vitne til ekstrem vold, men ingen har opplevd noe verre enn de nåværende bombingene. En hel generasjon lever gjennom traumer som de fleste ikke engang kan forestille seg. De har sett sine kjære bli sprengt i fillebiter av bomber, sine hjem og skoler lagt i grus, og de har blitt tvunget til å flykte. Dette vil ha en ødeleggende innvirkning på folks psykiske helse på lang sikt.

27. Hva er konsekvensene for barn?

Gaza har blitt det farligste stedet i verden å være barn. Barn i Gaza blir drept på løpende bånd, tusenvis er drept og tusenvis er såret, og mange av dem har fått livsforandrende skader, for eksempel tap av lemmer.

Barn som fortsatt er i live, blir nektet mat, vann og medisiner. Noen spedbarn har nå sultet. Barn har blitt bombet mens de har flyktet for å komme i sikkerhet, og de har blitt brent til døde i teltene sine. De har sett venner og slektninger bli drept, og hjemmene og skolene deres er bombet i grus. Det er et mareritt som de ikke kan våkne opp fra.

Vi er ekstremt bekymret for sikkerheten og velferden til Gazas barn akkurat nå. Men vi er også bekymret for fremtiden deres. En hel generasjon gjennomlever traumer som de fleste ikke engang kan forestille seg, og dette vil ha en ødeleggende innvirkning på barnas mentale helse på lang sikt.

625 000 jenter og gutter i skolealder har nå vært ute av skolen i mer enn åtte måneder, og det er lite sannsynlig at de vil kunne vende tilbake med det første, selv om bombingen skulle opphøre – mer enn 400 av Gazas 495 skoler (85 %) er skadet, og over halvparten av skolene brukes som tilfluktsrom for fordrevne familier. De fleste av disse barna gikk også glipp av minst ett års skolegang under nedstengningen på grunn av covid-19. Etter hvert som barnas skolegang stanses, rykker håpet om en velstående fremtid stadig lenger utenfor rekkevidde. Den tapte utdanningen vil påvirke resten av livet deres.

28. Hva er konsekvensene for religiøse steder?

Vi fordømmer på det sterkeste alle angrep på gudshus og religiøse steder. I løpet av de siste månedene har de religiøse stedene i Gaza blitt utsatt for stadige angrep, og minst 224 moskeer og tre kirker i Gaza er nå skadet eller ødelagt av bombardementene. Islamic Relief fordømmer på det sterkeste alle angrep på religiøse steder, uansett trosretning.

Mange av disse moskeene og kirkene har huset sivile familier som har flyktet fra bombingen, og har fortsatt å bli angrepet. Kirkegårder har også blitt ødelagt, og det rapporteres om at graver har blitt snudd opp ned.

Siden 7. oktober har israelsk politi også lagt ytterligere restriksjoner på muslimske og kristne palestineres adgang til hellige steder i Jerusalem, som Al Aqsa-moskeen, islams tredje helligste sted, og Gravkirken, et av de viktigste stedene i kristendommen.

29. Hvordan er situasjonen på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, i dag?

Selv om mye av oppmerksomheten er rettet mot Gaza, har det også vært en økning i volden mot sivile palestinere på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Selv før opptrappingen 7. oktober var 2023 det dødeligste året for palestinere på Vestbredden på nesten 20 år – siden slutten av den andre intifadaen. Siden 7. oktober har dette økt ytterligere, med daglige drap. Minst 508 palestinere har blitt drept siden 7. oktober, deriblant minst 124 barn, og mer enn 5 150 har blitt såret, deriblant rundt 800 barn. Israelske tropper har hyppig invadert byer som Jenin. I samme periode har 20 israelere, deriblant 7 medlemmer av israelske styrker, blitt drept på Vestbredden og i Israel.

I tillegg til økende angrep fra israelske styrker ser vi en massiv økning i vold og trusler mot palestinske landsbyboere fra væpnede israelske bosettere, og OCHA har registrert et gjennomsnitt på rundt fire angrep om dagen siden 7. oktober – mer enn 940 angrep totalt. Disse angrepene utføres helt ustraffet, og i mange tilfeller støttes og ledsages de aktivt av israelske tropper. I tillegg til å drepe og såre sivile palestinere har bosetterne også hugget ned tusenvis av oliventrær, stjålet landbruksutstyr og angrepet hjelpekonvoier på vei til Gaza. Palestinske bønder og arbeidere har blitt angrepet og truet, og hindret dem i å gå på åkrene. Bosetterne har også truet beduinske gjetersamfunn og tvunget mer enn 1200 mennesker bort fra jordene sine siden 7. oktober.

Israel har også trappet opp rivingen av palestinske hjem og andre bygninger, som landbruksfasiliteter og skoler – i 2023 ble det registrert minst 1129 slike rivinger, den høyeste årlige summen siden FN begynte å følge med på dataene for nesten 20 år siden. Med 485 registrerte rivninger innen utgangen av mai 2024, er det fare for at dette året vil bli enda høyere.

30. Hva er din holdning til den potensielle spredningen av denne krisen i hele regionen?

Vi er svært bekymret for en potensiell eskalering i Midtøsten. Vi oppfordrer alle aktører til å prioritere diplomatiske kanaler fremfor militære alternativer og arbeide for å deeskalere krisen.

Vi er spesielt bekymret for de humanitære konsekvensene av en militær opptrapping i Jemen og Rødehavet. Den humanitære krisen i Jemen er fortsatt en av de største i verden, og ni år med krig har etterlatt mer enn 21 millioner mennesker i desperat behov for hjelp. En opptrapping vil bare forverre situasjonen for sårbare sivile og hindre hjelpeorganisasjonene i å levere livsviktige tjenester.

Vi er også bekymret over opptrappingen av kamphandlingene i Sør-Libanon. Mer enn 91 000 sivile har blitt drevet på flukt, skoler og helsesentre har stengt, og de humanitære behovene øker. Vi ber om at kamphandlingene opphører.

31. Hvor lenge har Islamic Relief arbeidet i Gaza? Hvor mange ansatte har dere der?

Vi har arbeidet i de okkuperte palestinske områdene siden 1997. I fjor hjalp vårt arbeid i Gaza mer enn 1 million mennesker.

Vi samarbeider hovedsakelig med lokale partnerorganisasjoner, og vi har for tiden syv ansatte i Gaza, alle palestinere, som koordinerer og fører tilsyn med dette arbeidet, i tillegg til andre ansatte fra regionen for øvrig.

32. Hvem er deres samarbeidspartnere? Samarbeider dere med andre?

Mye av arbeidet vårt og bistandsleveransene skjer i samarbeid med lokale og internasjonale humanitære partnerorganisasjoner. Teamet vårt har langvarige partnerskap (fem år eller mer) med 13 lokale organisasjoner. I denne nødhjelpssituasjonen samarbeider vi tett med fire av disse lokale partnerne. Vi samarbeider også med store internasjonale partnere som FNs Verdens matvareprogram (WFP).

Vi samarbeider også tett med andre internasjonale humanitære organisasjoner og FN-organisasjoner som arbeider i Gaza, gjennom det nasjonale klyngesystemet, for å gjøre den samlede humanitære responsen så effektiv og koordinert som mulig.

33. Hvordan får Islamic Relief tak i drivstoff til distribusjonene, siden det er så lite tilgjengelig?

Dette er en stor utfordring, ettersom det er stor mangel på drivstoff i hele Gaza. Teamene våre jobber daglig med å skaffe det som er tilgjengelig, slik at vi kan dele ut i tilfluktsrom i nærheten.

34. Hvor mye har dere brukt på den nåværende nødsituasjonen? Hvor mye har dere samlet inn gjennom nødhjelpsappellene deres? Hvor mye planlegger dere å bruke?

Vi har fått en ekstremt sjenerøs respons på våre appeller fra hele verden, og vi er svært takknemlige for våre støttespillere. Takket være dette har vi så langt brukt 259 310 100 Norsk krone på å gi hjelp i Gaza, inkludert mat, vann og annen livsnødvendig hjelp.

Men dette er på langt nær nok. Behovene i Gaza er enorme og øker for hver dag som går. Vi planlegger å fortsette å levere hjelp, ettersom folk fortsetter å donere. Vi trenger også en permanent våpenhvile og en slutt på beleiringen for å sikre at folk trygt kan få tilgang til den hjelpen de trenger.

35. Deler dere ut kontanter?

Å gi folk kontanter er ofte en svært effektiv del av nødhjelpsarbeidet, ettersom det kan gi folk muligheten til å kjøpe det de trenger, og det støtter også lokale markeder. I begynnelsen av opptrappingen i Gaza delte vi ut matkuponger til familier som en del av responsen vår, og vi fortsetter å gi familier kontanter gjennom enkelte prosjekter – som for eksempel fadderprogrammet vårt for foreldreløse barn.

For øyeblikket prioriterer vi imidlertid å dele ut mat fremfor kontanter, på grunn av utfordringene med banksystemet i Gaza etter at krisen eskalerte, og på grunn av mangelen på forsyninger som folk kan kjøpe på lokale markeder.

36. Hvilke langsiktige utviklingsprogrammer har Islamic Relief gjennomført i Gaza? Er disse fortsatt i gang?

Vi har arbeidet i Gaza siden 1997, så vi har en lang historie med utviklingsprogrammer i tillegg til nødhjelp. Disse er nå suspendert på grunn av den nåværende krisen og nødhjelpsresponsen, men vi håper å kunne gjenoppta dette viktige arbeidet i fremtiden. Et eksempel på dette:

På grunn av den skyhøye ungdomsledigheten hjelper vi unge mennesker med å komme seg inn i arbeidslivet, tjene til livets opphold og heve levestandarden sin. Våre islamske mikrofinansieringsstipend gjør det mulig for unge entreprenører å starte mikrobedrifter, med støtte fra opplæring, veiledning og mentorordninger. Vi fokuserer på å gjøre det mulig for unge mennesker å realisere sitt potensial ved å utvikle lærling- og praksisplasser og øke tilgangen til teknisk og yrkesfaglig utdanning og opplæring av høy kvalitet.

Vi ser på utdanning som avgjørende for å bygge en lysere fremtid, og derfor forbedrer vi læringsmiljøene i barnehager og barneskoler, utdanner lærere, driver rådgivningstjenester for barn, hjelper barn med nedsatt funksjonsevne med å få tilgang til skolen og forbedrer vann-, sanitær- og hygienefasilitetene på skolene. Vi driver også utdanningsklubber som bruker praktiske og underholdende undervisningsmetoder for å hjelpe barn med å finne løsninger på problemer i lokalsamfunnet.

37. Har Islamic Relief en langsiktig strategi for å støtte Gaza?

Med en truende hungersnød og pågående voldshandlinger er vår prioritet for øyeblikket å dekke de enorme, umiddelbare behovene. Uten tegn til våpenhvile eller en slutt på beleiringen er det vanskelig å vite nøyaktig hvordan de langsiktige behovene vil se ut.

Vi oppdaterer imidlertid regelmessig den langsiktige strategiske planleggingen vår basert på ulike scenarier. Etter en våpenhvile planlegger vi for tiden aktiviteter som rydding av ruiner, utbetaling av penger for arbeid, rehabilitering av hjem og støtte til foreldreløse barn. Utover dette håper vi å kunne gjenoppta mange av våre eksisterende langsiktige levebrødsprogrammer og andre programmer. Dette kan imidlertid endre seg avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.

38. Hvordan sikrer Islamic Relief at hjelpen når frem til de mest sårbare menneskene?

I den nåværende situasjonen er nesten alle sivile i Gaza sårbare på grunn av mangelen på mat, vann og medisinsk hjelp, og den massive fordrivelsen. Islamic Relief hjelper så mange mennesker vi kan, og vår respons er i størst mulig grad rettet mot de mest sårbare, som mennesker på flukt, barn, eldre og funksjonshemmede.

39. Hvordan sikrer Islamic Relief at bistanden ikke blir misbrukt eller omdirigert av Hamas?

Islamic Relief har mange års erfaring med å arbeide i mange vanskelige miljøer over hele verden. Teamene våre har arbeidet i Gaza siden 1997 og har flere tiårs erfaring med å levere bistand med de rette kontrollmekanismene på plass.

Arbeidet vårt i Gaza – som andre steder i verden – blir jevnlig revidert av ledende globale revisorer, for å sikre at midlene våre går til mennesker i nød og utelukkende brukes til de humanitære formålene de er ment for.

Islamic Relief har strenge retningslinjer og prosesser på plass for å sikre at bistanden brukes til det tiltenkte humanitære formålet. Vi gjennomgår alle partnerorganisasjoner før vi samarbeider med dem, for å sikre at de er anerkjente og pålitelige, og at de deler vårt engasjement for humanitære prinsipper om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. Vi gjennomfører også grundige kontroller for å sikre kvaliteten på arbeidet deres, inkludert hvilke retningslinjer og prosesser de har på plass for å forvalte midler på en forsvarlig måte og beskytte menneskene i lokalsamfunnene vi arbeider i.

40. Samarbeider dere med Hamas i det hele tatt?

Vi samarbeider ikke med Hamas eller andre politiske bevegelser. I samsvar med humanitære prinsipper aksepterer vi ikke at noen aktører blander seg inn i utvelgelsen av mottakere, partnerorganisasjoner, leverandører eller ansatte.

41. Gir Islamic Relief bistand til væpnede grupper/militære?

Nei, Islamic Relief gir kun hjelp til sivile. Vi gjør dette i tråd med de humanitære prinsippene om upartiskhet, medmenneskelighet, nøytralitet og uavhengighet.

42. Hvordan sikrer Islamic Relief at deres partnere er egnet til å distribuere bistand?

Vi screener alle partnerorganisasjoner før vi samarbeider med dem, for å sikre at de er anerkjente og pålitelige, og at de deler vårt engasjement for de humanitære prinsippene om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. Vi bruker også screeningprogramvare for å sjekke dem og deres nøkkelpersoner opp mot forbudte lister som vi har tilgang til. Vi foretar også lokale due diligence-undersøkelser basert på selskapsinformasjon, medierapporter og innhold i sosiale medier, samt etterretning fra andre.

Vi foretar grundige kontroller for å sikre kvaliteten på arbeidet deres, inkludert hvilke retningslinjer og prosesser de har på plass for å forvalte midler på en forsvarlig måte og beskytte mennesker i lokalsamfunnene vi jobber i. Alle organisasjoner vi samarbeider med, må også overholde en avtale som dekker områder som risikostyring, publisitetsspørsmål, barnevern og forebygging av forbindelser til terrorisme.

43. Har israelske styrker konfiskert noen av Islamic Reliefs bistandsartikler?

Nei.

44. Hvis vi gir penger til familier, vil disse bli brukt på palestinske produkter? Er det mulig at de vil bli brukt til å kjøpe israelskproduserte varer?

Den israelske okkupasjonen har kvalt palestinske produsenter og markeder. I Gaza begrenser blokaden alt som kan komme inn og ut av Gaza, inkludert mat og andre forsyninger. Akkurat nå er det meste av den lokale produksjonen i Gaza – som lokale gårder og fiske – blitt ødelagt i løpet av de siste månedene. På Vestbredden fører kontrollposter og tillatelsessystemer til at palestinske produsenter sjelden får solgt varene sine i Jerusalem, og de sliter med å få tilgang til andre markeder, som Gaza. Utbyggingen av bosetningsinfrastruktur og muren har konfiskert palestinsk jordbruksland. Dette betyr at palestinerne noen ganger ikke har noe annet valg enn å kjøpe israelskproduserte varer. Frivillige organisasjoner som Islamic Relief arbeider for å støtte palestinske bønder, fiskere og andre produsenter så mye som mulig.

Varene vi bringer inn i Gazastripen, kommer for det meste fra andre land i regionen, som Tyrkia, Egypt og Jordan.

45. Kan jeg donere zakat til nødhjelpsarbeidet?

Ja, det kan du.

46. Hva er IRs administrasjonsgebyr for å levere nødhjelp til Gaza?

For hver krone som doneres, går 87,5 pence direkte til å hjelpe mennesker i nød. Resten (12,5 %) går til administrasjon, støtte og innsamlingskostnader som er avgjørende for å sikre at hjelpen kan leveres på en effektiv måte, og at mer hjelp kan skaffes til veie ved å sikre ytterligere midler. Denne kostnaden er den samme for Gaza som for alt vårt arbeid over hele verden.

Vi er forpliktet til å holde giverne så oppdatert som mulig. Vi har jevnlig oppdatert om aktivitetene våre, inkludert hvor og hvor mange mennesker vi har nådd, samt foto- og videomateriale. I tillegg til den ekstreme usikkerheten og angrepene på humanitære arbeidere, sliter våre ansatte og partnere også med mangel på drivstoff, strøm og hyppige strømbrudd på internett. Våre ansatte og partnere jobber også døgnet rundt for å levere nødhjelp og ta vare på sine egne familier.Derfor kan informasjonsflyten noen ganger være begrenset av faktorer utenfor vår kontroll.

48. Mener Islamic Relief at Israel er en apartheidstat?

Begrepet «apartheid» er et presist begrep som best bestemmes av juridiske eksperter og menneskerettighetseksperter
– mange av disse har beskrevet et apartheidsystem som den israelske regjeringen iverksetter mot palestinerne. Det er alt fra internasjonale organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, til mange israelske organisasjoner som B’Tselem og Yesh Din, flere palestinske organisasjoner og en rekke rapporter fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter som beskriver situasjonen som apartheid.

Palestinerne har en umistelig rett til en egen stat som må respekteres og anerkjennes. Hvordan en fremtidig palestinsk stat skal se ut, må det palestinske folket bli enige om. Handlinger som utvidelsen av israelske bosetninger og byggingen av muren på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, har truet levedyktigheten til en palestinsk stat.

Alle palestinere og israelere – uavhengig av religion eller etnisk tilhørighet – har rett til å leve i trygghet og verdighet, og til å få sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Vi mener at dette til syvende og sist ikke vil være mulig før det foreligger en varig fredsavtale som innebærer en slutt på okkupasjonen.

50. Hva mener Islamic Relief om behandlingen av israelske gisler i Gaza?

Vi håper at alle sivile gisler vil bli løslatt uten ytterligere skade. Mens de holdes fanget, bør de behandles humant og beskyttes mot ytterligere skade.

51. Bør nødhjelpsleveranser være avhengig av at gislene løslates?

Vi håper at alle sivile gisler vil bli løslatt i god behold, men humanitær bistand bør aldri brukes som et politisk forhandlingskort. Folkeretten krever at sivile i nød skal ha tilgang til humanitær hjelp og nødvendighetsartikler som mat, vann og medisiner. Å nekte hjelp representerer kollektiv avstraffelse av hele sivilbefolkningen.

52. Hva mener Islamic Relief om at støtten til UNRWA er suspendert?

Det er skandaløst at noen av de største giverne har stanset støtten til UNRWA, som er den viktigste bistandsleverandøren til millioner av palestinere, nå som en katastrofal hungersnød truer. Denne innstillingen setter mange liv i fare.

Frivillige organisasjoner og FN-organisasjoner som arbeider i Gaza, utsettes fortsatt for politiserte angrep og beskyldninger, som regel uten troverdige bevis.

16 givere suspenderte opprinnelig støtten til UNRWA. Vi er glade for at de fleste av disse – deriblant Canada, Australia, Sverige, Finland, Danmark, Norge, Italia og Østerrike – nå har gjeninnført støtten til UNRWA, og vi oppfordrer resten til å gjøre det samme.

53. Hva mener Islamic Relief om palestinske fanger?

Islamic Relief har ikke programmer som direkte omhandler palestinske fanger. Vi er imidlertid forferdet over de nylige rapportene som viser en sjokkerende behandling av palestinere i israelske militærfengsler. Mange rapporter har også understreket at mange fanger holdes uten rettslig prøving eller ikke har fått en rettferdig behandling. Mange av fangene og de som holdes fanget av Israel, er barn. Ifølge Defence for Children International har Israel siden 2000 arrestert og fengslet minst 13 000 palestinske barn, og mellom 500 og 700 palestinske barn stilles for militære domstoler hvert år. Palestinske barn som holdes fengslet av Israel, utsettes for omfattende mishandling, overgrep og til og med tortur, og de nektes tilgang til advokatbistand. Mange holdes fengslet på ubestemt tid uten tiltale. Arrestasjonene av barn fortsetter – etter at noen ble løslatt under den midlertidige våpenhvilen, har mange flere barn blitt arrestert.

54. Hva synes du om at folk i Gaza potensielt kan bli tvunget til Egypt?

Palestinere bør kunne forlate Gaza hvis de ønsker det – for eksempel for å søke sikkerhet – men de må få lov til å vende tilbake, og ingen må tvinges til å forlate Gaza.

Retten til å vende tilbake, som er nedfelt i FN-resolusjon 194 (vedtatt i 1948), må opprettholdes og garanteres for alle palestinere som forlater Gaza. Denne resolusjonen slår fast at «flyktninger som ønsker å vende tilbake til sine hjem og leve i fred med sine naboer, skal få lov til å gjøre det så snart det er praktisk mulig». FNs generalforsamlings resolusjon 3236 bekrefter også «palestinernes umistelige rett til å vende tilbake til sine hjem og sin eiendom som de har blitt fordrevet og rykket opp med roten fra, og oppfordrer til at de vender tilbake».

Palestinerne vet av historiens bitre erfaring at når de fordrevne først er blitt flyktninger, er de blitt forhindret fra å vende tilbake til sine hjemland og sine liv og levebrød der. Folk i Gaza trenger en våpenhvile og en slutt på Israels blokade, slik at de kan få den støtten de trenger for å bli på sitt land og gjenoppbygge Gaza.

55. Hva synes du om at Israel beordrer sivile til å evakuere?

Å beordre folk til å flytte fra visse deler av Gaza, eller fra fasiliteter som sykehus, har satt flere liv i fare og hatt ødeleggende humanitære konsekvenser. Evakueringsordrene har tvunget mange ekstremt sårbare mennesker, som syke og skadde, nyfødte, funksjonshemmede og eldre, til å gjennomføre en ekstremt vanskelig og traumatisk reise. Flytteordrene gir heller ingen garantier for sikkerhet eller retur.

Å oppfordre folk til å forlate området fritar ikke Israel fra sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett om å avstå fra å skade sivile som ikke kan eller velger å ikke forlate området.

56. Hva synes dere om at Israel stenger internett og telefoner?

Israel har ofte stengt telekommunikasjonstjenestene i Gaza i flere dager av gangen. Dette har hindret sivile i å få tilgang til livsviktig informasjon eller ringe etter nødhjelp, gjort det vanskeligere for hjelpeorganisasjoner å operere og begrenset informasjonen som når resten av verden.

57. Hvorfor fordømmer dere ikke også angrepene på sivile israelere?

Som humanitær organisasjon fordømmer Islamic Relief alle angrep mot sivile. Våre tanker går til alle dem som har mistet sine kjære siden 7. oktober.

58. Hva ønsker Islamic Relief å se som en langsiktig løsning?

Vi ønsker å se en varig fred der alle kan leve i trygghet, og der deres grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt. Vi mener at dette ikke vil være mulig før de grunnleggende årsakene til krisen blir tatt tak i, og det blir slutt på urettferdigheten og ulikheten som ligger til grunn for den israelske okkupasjonen og den tilhørende blokaden av Gaza. Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å arbeide for en rettferdig og varig fredsavtale.

59. Er Islamic Relief involvert i diplomatiske bestrebelser for å løse konflikten?

Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet til å bidra til å få en slutt på okkupasjonen og oppnå en varig fredsavtale. Men som humanitær organisasjon er vi ikke direkte involvert i fredsforhandlinger eller diplomatisk innsats.

60. Hvordan reagerer dere på påstandene om at Islamic Relief er antisemittisk?

Vi mener at antisemittisme er avskyelig. Vi er forpliktet til å motarbeide diskriminering og hat i alle former. Vi tolererer ikke antisemittisme eller diskriminering av noe slag fra noen av våre representanter.

61. Hvorfor hjelper Islamic Relief bare muslimer?

Det stemmer ikke – vi hjelper mennesker i nød, uavhengig av religion. I Pakistan rykket vi nylig ut for å hjelpe kristne som ble angrepet av opptøyer i Jaranwala. I Den sentralafrikanske republikk har vi samarbeidet med kristne partnere for å forbedre forholdet mellom muslimske og kristne samfunn og gi støtte til begge. I Irak har vi gitt yazidi-samfunn med landbruksstøtte.
Vi samarbeider med mange interreligiøse partnere – for eksempel med organisasjoner som HIAS, det jødiske flyktningbyrået, og Det lutherske verdensforbund, for å forsvare rettighetene til flyktninger og mennesker som er fordrevet på grunn av konflikt og forfølgelse.

Islamic Relief Worldwide og de andre medlemmene av vår globale føderasjon har undertegnet de internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreningenes etiske retningslinjer, som krever at «hjelpen gis uavhengig av mottakerens rase, tro eller nasjonalitet», og at hjelpen ikke skal «brukes til å fremme et bestemt politisk eller religiøst standpunkt».

62. Hvorfor reagerte ikke Islamic Relief for å hjelpe sivile israelere som ble rammet av angrepene 7. oktober?

Islamic Relief arbeider på grunnlag av humanitære behov, og på grunnlag av muligheten til å få tilgang til de mest trengende og levere hjelp. Vi har ikke noe team eller partnere på bakken for å levere hjelp til israelere som ble rammet 7. oktober. Den israelske regjeringen har ikke bedt om humanitær hjelp fra internasjonale frivillige organisasjoner, og har ressurser og kapasitet til å respondere.

63. Israel har utestengt Islamic Relief Worldwide, utpekt dere som en «uautorisert organisasjon» og påstått at dere støtter Hamas og terrorisme. Hva sier dere til dette?

Denne påstanden er fullstendig falsk og ubegrunnet, og vi avviser den kategorisk. Det har aldri blitt fremlagt noe troverdig bevis for dette, fordi det ikke finnes noe slikt bevis.

Våre utgifter og programmer i de okkuperte palestinske områdene er av rent humanitær art. Vi gir mat og støtter utdanning, helsetjenester, livsopphold og sysselsetting av ungdom. Vi støtter ikke Hamas eller noen andre grupper. Som en internasjonal bistandsorganisasjon som arbeider for å utrydde lidelse over hele verden, fordømmer vi på det sterkeste alle voldshandlinger mot sivile.

Vi har forsøkt å anke denne utpekelsen gjennom det israelske rettssystemet, men høringene våre har rutinemessig blitt utsatt. Dette har vært kostbart og tidkrevende, men domstolene var det eneste stedet vi hadde igjen for å forsvare vårt gode navn og stå opp for lokalsamfunnene vi tjener.

Vår virksomhet i Gaza og OPT har vært gjenstand for uavhengige revisjoner utført av ledende internasjonale revisjonsfirmaer. Disse har grundig undersøkt IRWs prosjekter, partnerskap, økonomi og bemanning, og sett på systemene og prosessene som brukes for å sikre at arbeidet kommer dem som virkelig trenger det til gode, og at ingen penger havner i feil hender. Disse revisjonene viste at disse systemene og prosessene fungerer godt, at midlene våre utelukkende brukes til humanitære formål, og at det ikke finnes noen bevis for at vi har forbindelser med terrorisme.

Vi støtter ikke terrorisme, men vi er ofte ofre for vold, og i løpet av vår 40-årige historie har vi mistet åtte modige medarbeidere som følge av bomber og kuler i Afghanistan, Pakistan, Syria, Somalia, Kenya og Jemen. Dette har bare styrket vår vilje til å bekjempe ekstrem fattigdom og lidelse rundt om i verden.