I hennes nå andre blogg fortsetter Madiha å dele sine erfaringer fra Bangladesh. Hun skriver om viktigheten av å møte de som støttes av våre prosjekter etter over ti år med frivillig arbeid i Storbritannia.
Entusiasmen og spenningen av å dra ut i feltet løftet min moral. Som frivillig i over 10 år, har jeg konstant hørt historier om de involverte i våre prosjekter, men har aldri fått bevitne det selv. Men akkurat i dette øyeblikket, fikk jeg lov til å oppleve det hele på første hånd. Samtidig som å se frem til feltbesøket, en følelse av angst gikk over meg siden jeg ikke visste hvordan jeg skulle takle å se mennesker leve i ekstrem fattigdom. Som en følsom person, det å se folk slite eller i smerte, eller å se de som er mindre velsignet enn det jeg er, sliter virkelig på mitt hjerte. Jeg ba til Gud om å gi meg indre styrke og med det, fortsatte jeg videre med dagen.
I Jessore, er det 7 distrikter som har fått enorm støtte av Storbritannia Aid Match Funding fra Departementet for Internasjonal Utvikling. Vi så to av disse distriktene kalt Khulna og Satkhira. Vi besøkte en rekke familier som ble støttet av livsgrunnlaget prosjektet. Et eksempel på disse var å hjelpe en funksjonshemmet eldre mann å sette opp sin egen virksomhet, kjøpe kyr for å kunne tjene en langvarig inntekt, og å gi trygg og rent vann nær boliger. Disse små, men effektive løsninger myndiggjør familier og lokalsamfunn til å leve i verdighet og gjøre dem i stand til å bygge robusthet til klimarelaterte katastrofer.
Vi hadde et møte med Disaster Management Committee (DMC) som delte med oss sine Community Risk Assessment Process. Gjennomføring av prosjekter, fremtidige tiltak og langsiktige strategier viste hvordan en gruppe lokale folk planlagte og forberedte seg selv og sin lokalsamfunn skulle en katastrofe skje. Vi så en samfunn trene seg selv, dele informasjon på en husholdning til lokal nivå, for å sørge for at den beste praksisen blir implementert.
Å møte mottakere av støtten var en ydmykende opplevelse. Å vare vitne til at det frivillige arbeidet vi gjør i Storbritannia går en lang vei, utover våre kontorer og byer, var ikke bare hjertevarmende, men også givende.
Til min overraskelse, lærte jeg at samfunnet selv bestemmer hvem som skal bli støttet av våre prosjekter. Dette er vitnesbyrd på hvor åpen og rettferdig prosessen er innenfor Islamic Relief, slik vet vi at de rette menneskene får den støtten de trenger og fortjener.