Mediha Shah, en lærer fra Birmingham, UK, var en av de tre frivillige som nylig besøkte Bangladesh. Besøket kom i forkant av 2015 – et år dedikert til valgkamp for klimaendringer. Her blogger hun om sine opplevelser.
Omgitt av den dødelige hav, Bangladesh, et lavtliggende land, er utsatt for mange oversvømmelser, stormer og sykloner. Det er anslått at 30 millioner mennesker er i risikofaren inntil 2040. Mens atmosfæren blir varmere, er det flere katastrofer som blir forutsett. Jeg satt der overrasket over hvor spesialisert og kompetent kunnskap ble delt, men følte meg samtidig skyldig over at jeg hadde min del å spille i slike katastrofale katastrofer. Industrilandene har en forpliktelse over seg til å redusere karbonutslipp, hvor at Bangladesh er det landet som er på mottakersiden.
Tross alt, det burde ikke handle om veldedighet, men om prinsippet til rettferdighet og likestilling. Etter denne personlige åpenbaringen, fikk vi æren til å besøke underprivilegerte grunnutdanning stedet for jenter; et prosjekt finansiert av Charity Week. Disse jentene, i alderen fra 7 – 12, delte sine håp og drømmer om å bli fremtidige advokater, ingeniører og leger – de verdsatte høyt sin mulighet til å gå på skole og å lære. Rå følelser var tydelige i deres stemmer; en ung jente begynte å gråte fordi hun ønsket at skolen skulle fortsette forbi sitt tre års program, slik at hun kunne få oppfylle sine drømmer. På dette tidspunktet, hadde jeg en klump i halsen – selv om jeg ikke forstod Bengali hun snakket, men budskapet hun prøvde å formidle var mer enn tydelig nok.
Vi besøkte hjemmene til et par av studentene: Saadia, Tammanna og Afshana, hvem sine foreldre var svært ivrige at den grunnleggende utdanningsprogrammet skulle fortsette. De delte samme drømmene som sine døtre, om å nå langt i livet, slik at de kunne føre en bedre livskvalitet. Dette var hjerteskjærende, siden disse foreldre, som alle andre, bare ønsket det beste for sine barn; Men fattigdommen var et hinder for slike drømmer. Når jeg sammenligner lidenskapen til disse elevene kontra noen av de studentene jeg hadde lært, innså jeg at deres tørst etter kunnskap hadde mål og mening i motsetning til enkelte studenter i Storbritannia som ikke la så mye omtanke i sin utdanning. Som Nelson Mandela sa: Utdanning er en av de beste måtene å unnslipp fattigdom.» Utdanningen som Islamic Relief gir disse unge jentene er et pass for dem til å oppnå større høyder og frihet fra fattigdom. – Av Madiha Shah.